Hei!

Jeg ville bare si hei og at det er liv i meg. Jeg vet ikke om jeg er glad for det eller ikke, helt ærlig, men jeg kjemper. Virkelig! Hver dag er en kamp, men jeg har allerede klart mange av kampene. jeg taper når det kommer til mat. der orker jeg ikke prøve engang. jeg får bare streve. Jeg har ikke krefter til å tenke på det akkurat nå. Når det kommer til sjefer og spioner, er det verre. jeg vil klare det, jeg vil ha kontrollen selv, men det er så tungt. Mange tårer er grått i det siste men jeg går visst aldri tom.

Jeg skal skrive et eget innlegg om hva sjefer og spioner er, for de som lurer på det.

I går sov jeg i leiligheten min for første gang. Jeg fikk leiligheten min i mars, men har ikke vært der så mye. Har jo vært innlagt to år nå…

Det gikk fint å sove i hjemme. «hjemme». Det føles rart å kalle det det. men det er jo faktisk hjemmet mitt. Jeg har aldri følt meg hjemme noe sted (har flyttet over 25 ganger), og kaller det bare leiligheten min. Men jeg prøver å venne meg til å kalle det hjemme.

Tanten og onkelen min var med. Vi laget hamburgere og koste oss med det. Så pratet vi bare fram til vi la oss. Det var skummelt å sove der, men jeg fikk sove til slutt. Jeg sov godt!

På fredagen sto vi opp og spiste frokost, før vi kjørte tilbake til sykehuset.  En vellykket permisjon.

Jeg sliter virkelig for tiden… Jeg har det fryktelig vanskelig.  Jeg vet ikek hva jeg skal skrive egentlig, men jeg har det ikke bra i det hele tatt.

Jeg tror jeg bare slutter her.

Advertisements

4 tanker på “Hei!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: